Trinidad og Tobago

TOBAGO

Speyside

Trinidad og Tobago ligger helt syd i Karibien og grenser til Venezuela. Landet har kun 1,3 millinoer innbygere som snakker en morsom blanding av karibisk-engelsk og indisk-engelsk. Landet er rikt på olje og gas og har en visjon om å bli et industriland innen år 2020. Overgangen fra Jamaica var derfor stor da vi landet i Trinidad, pga det høye prisnivået. Vi overnattet i et gjestehus første natten før vi tok en 25 minutters flytur ( 130 kr pr.pers!) over til den minste av de to øyene Tobago. Tobago har ca 55.002 innbyggere og mesteparten bor i Scarbourough og Crown point. Flyplassen ligger så og si på stranda og har kuer og høns som spiser gress like ved siden av. Flyplassen har heller ikke rullebånd for bagasje, men heller en kjekk benk av finerplater som bagasjen blir lagt på.

Med hendene bak rattet på høyre side i bilen tok vi veien fatt for å se oss rundt på øya. Ole inrømmer at han hadde mange filosofiske tanker om å kjøre i venstre felt og om dette med å tenke helt omvendt! Turen gikk opp til Speyside og Charlotteville nord på øya hvor vi overnattet. Her var det fantastiske strender men prisene var høye og resortene fine. Fine er kanskje ikke ordet vi vil bruke for de andre turistene der. Her var det kvinner med skråklipp og med en kort og en lang øredobb som i tillegg leide på en illeluktende hårete øltønne i Speedo. Neste dag tok vi turen ned langs vestkysten og overnatter i Castara som er lang mer "laidback" ,vist jeg får lov til å bruke det ordet. Etter tre dager med leiebil og en bensin tank til hundrekroner(!) var vi tilbake i den lille flyplassbyen Crown Point .Der ble det avslapping på stranda Pigeon Point og snorkling ved Buccon Reef. Sandvolleyball med badeball ble det også tid til da Ole tilfeldig møtte sin gamle "nabo" fra Hellemyr og Kick, Ståle Zakkatiassen. 2-0 ble stillinga!;)

Øya har liten grad av turisme og bør oppleves før det er for sent . Her finner man også mye urørt natur og øya perfekt for den som vil se på fugler.(over 400 fuglerarter og 600 sommerfugl arter i følge boka).

Like ved Bloody bay

Transporten vaar

Speyside

Det gales fra sent paa kveld til tidlig morgen!

Scarbourough

Dette er en kanon fra gamle dager

Frokosten i gjestehus i Trinidad. Legg merke til det flotte juletreet.

Bagasje mottaket i Crown Point-Tobago

Snorkletur til Buccon Reef

Jamaica

Jamaica er kjent for Reggae, Rom, Rastafarism og Bob Marley
Vi ankom Kingston sent onsdag kveld etter en lang og forsinket flytur som forårsaket en mellomlanding i Miami. Utrolig upraktisk og en stor takk til Copa Airlines som ødela en hardt opparbeidet døgnrytme!

Planen med Jamica turen vår er å bo på Treasure beach og oppleve den delen av Jamiaica som ikke har masseturisme. Vi booket på forhånd sted å bo i et gjestehus pluss at de skulle komme å hente oss på flyplassen. Vi tok plass i den minste Suzuki bilen som noen gang var produsert og kjørte i 3 timer på litt motorvei og mye humpete vei. "Nuestra Casa" heter gjestehuset vi bodde og bestod av 4 seperate rom hvor vi var de eneste gjestene(vi elsker lav sesong). Husets eier er ei Engelsk 88 år gammel pleietrengende dame Lillian og sønnen hennes Roger som tar seg av det administrative. Ellers så har de et par ansatte som vasker og lager mat. Treasure Beach ligger Sør-vest på øya og er et av de få "autentiske" stedene på Jamica som består hovedsaklig av fiskere. Andre har en liten gård hvor de dyrker tomater og litt Marihuana. I gatene eller rettere sagt gata så hilser man på alle. Da går det i "Ja man, go easy man, respekt, peace out, stay cool, go easy on the wata man, God bless ya". Et mer åpent, morsomt og snakkesalig folkeslag tror jeg ikke vi har vært borte i:)

Her kommer et lite eksempel på Jamaica-engelsk. " No badda, it finish areddi!" betyr selvfølgelig. "Dont bother, it is finished already!".

Ca en halvtime unna ligger den lille byen Black River. Her var vi på krokodille safari og vi så et par sjarmerende krokodiller. Ca 1 km uti havet ligger den kjente baren Pelican Bar. I likhet med naturen fikk den en hard omgang av orkanen "Ivan" som herjet på Jamaica i 2002, noe den bærer preg av. Uansett så er det den mest spesielle baren vi noengang har vært på og må oppleves.

Turen gikk videre til en kort stopp i Kingston og til the Bob Marley museum før vi setter kursen mot Trinidad og Tobago.

For mer info om Treasure beach og Black River:
www.treasurebeach.net






På en liten beachbar i Treasure beach



På sykkeltur i Treasure beach



Bob Marley museum

Middag tilbredes paa Pelican Bar
Treasure beach
Nuestra Casa guesthouse

En stk Rastataxisjaafoer

Bob Marley Museum

Sally er i "skallet" paa Nuestra Casa
Sydenbilde
Blackriver
En hyggelig krokodille.( Dette er ikke en katt vist du skulle tro det).
Sally snakker til krokodillen
Utrolig vakker!!!
Bakeri i Black river
Black river

En skikkelig Jamaica suvenir shop. (Vi kjopte ingenting)



Er det forstått!! :)

Cabarete - noen siste bilder

Her er noen siste bilder fra Cabarete. :)

Storm og regn

Den siste uka har vært særdeles spesiell. Som følge av den tropiske stormen "Noel" har det rett og slett vært umulig å gå ut. Etter 5 dager med tv og krim romaner var vi overbevist om at det måtte være noe å gjøre i storbyen så vi tok en buss til Santo Domingo. Her hadde stormen jobbet enda hardere. Alt var så og si stengt og en av taxi sjåførene mente det var en forbannelse fra Gud(!). Vi prøvde fire museer og ett var åpent. Det ble bygd i 1973(og bærer preg av det) og viser historien om menneskene på øya. Et akvarium fikk vi også med oss før vi reiste tilbake til et forhåpentligvis tørrlagt Cabarete.