San Blas

Comarca de Kuna Yala er en 226 lang kyststripe på den karibiske kysten av Panama. Området går fra Arcipielago de San Blas til grensa til Colombia. På øyene i dette området bor Kuna indianere. De styrer denne provinsen uten særlig innblanding fra myndighetene i Panama. Det bor ca 40.000 kuna indianere i området.48 av de omlag 400 øyene er bebodd og bambus husene står tett i tett.

Vi valgte å kjøre opp til området, dvs at vi satt klistret inne i en Toyota Landcruiser sammen med seks andre. Avstanden er ca 100 km hvor 60 km er på dårlig gjørmete vei. Noen av bakkene måtte vi gå for at vekta på bilen skulle være minst mulig for at bilen skulle komme opp med kjettingene. På et punkt måtte vi stoppe og hjelpe en bil forran som hadde kjørt seg fast. Det såg helt umulig ut men etter en halvtime eller mer og en kjapp pep-talk til forsamlingen så fant alle frem gjemte krefter og fikk dytta bilen opp av gjørmehullet. Alle bilene som kjører på disse "åkerveiene" er selvfølgelig firehjulstrekkere.


To glade backpackere som stod opp klokka kvart over fem.


Dette minner litt om snørike norske vinterveier



Etter en 4-timers kjøretur kom vi frem til ei elv som vi skulle kjøre nedover med båt. Med regnskog på begge sidene var det ganske så eksotisk...to av de i båten hevda de så en krokodille men jeg så ikke den så jeg vet ikke om det var sant.
Etter et stykke på elva kom vi ut i åpnere hav og bølgespruten stod høyt så vi fikk plastikkduker over oss og bagasjen siste halvtimen frem til øya vi skulle bo på.

Vi hadde bestilt overnatting hos indianeren Elias Perez. Han leier ut deler av huset sitt til turister og er en meget travel mann. I tillegg til å være guide, kjøre oss rundt på øyene, ta imot bookinger og organisere mat er han rektor på den lille skolen på øya som har 220 innbyggere.
Det som er inkludert i prisen på 35 US $ pr person er tre måltid pr dag, transport, utflukt og snorkleutstyr i tillegg til overnattingen. Så vi har vært på forskjellige øyer hver dag og sett oss rundt. Strendene her noen av de fineste vi har sett, og helt uten solbrente, brautende turister.

Denne plassen er helt utrolig!! Alt er slik det alltid har vært (bortsett fra at noen har skaffet seg mobil-telefoner som kom for 2 år siden) og folk er fiskere, kokosnøttselgere og kvinnene syr og selger "molaer" som er et tøystkke på str med et A3 ark circa. Molaene brukes av kuna-kvinnene som bekledning ved at de syr de på kjolene sine, og kjøpes av turister som suvenirer. Ellers handler øyene med hverandre stort sett ved at de bytter varer og tjenester. Øyene er nedarvet gjennom generasjoner og det er bare kuna-indianere som har lov å eie land i denne provinsen. Dette er definitivt det mest spesielle og flotteste stedet vi har vært på vår tur og kan virkelig anbefales.





Kuna i kano


Toalett


Fin utsikt;)