Sekken er pakket for siste gang og vi kommer hjem.

Ja folkens... Da var det siste innlegg på bloggen for denne gang..Vi har hatt det skikkelig morro og opplevd sinnsykt mye men begynner med blandene følelser å bli klare for å komme tilbake til Kristiansand.

Vi kommer garantert IKKE til å savne på en stund: Kakklende høns, harde senger, sure taxi sjåfører, luktende air.con, bjeffing på natta, forsinka båter og busser, være husløs, pakke inn/ut av sekk, ikke ane hvor man er, Svensker i Thailand, Hugo Chavez sine tilhengere, så tvil om retningssansen/stedsans, dårlige restauranter, dårlig engelsk, flyplasser, booking av hotel, Amerikanere på tur, flybiletter, kinesisk nyttår, støv, kvalme insekter og eksos.

Men vi kommer garantert til å savne: Stemmningen i Cabarete, de gøye folkene på Jamaica, strendene på Tobago, indianerene i San Blas i Panama, kjøre bil i California, ikke gjøre en dritt på Fiji, feire Austalia Day i Sydney, feire en enda villere bursdag i Melbourne, kjøre Great Ocean Road, kite på Fillipinene, shoppe som en gal i Kula Lumpur, SPA i Asia, kaotiske Hanoi, sitte på en elvebåt i Sør Vietnam, gå rundt i Ankor Wat og snorkle i Thailand.

Takk for kommentar på bloggen, tilbakemeldinger, hilsner, mail, synging i telefoner osv...


Hilsen Ole Jakob og Sally

Thailand

Da var det siste stopp på turen vår i Syd-Thailand. Ole Jakob sin bror og mor kom ned for å være med oss for sol og total avslapping de siste ukene.
Vi har tatt det rolig på Phi Phi og stått til kness i svensker og nordmenn. Deretter gikk turen videre til Ko Lanta for mer sol og strandliv:)



Maya Bay



Sal..



To brødre hvor den ene akkurat har kommet med fly fra Norge.



Sally har balanse. Ole har ikke fullt så mye balanse



Ole Jakob, Signe(mamma) og bror Jarl Arve paa tur i "fjellet":)


Railey Beach



Flertallet av disse ryggsekkene tilhører unge svensker og nordmenn som har lagt sin "o store love" til Phi phi..



Sally er veldig glad for at vi bor veldig fint. Faktisk så er hun så glad her at hun slår seg litt løs!



Ole er også en ivrig og erfaren fri-dykker. Han ofret seg med å hente opp dette kokylie, sjekke at det var liv, slapp den ned igjen og livet døde. "Ko Rok"

Ankor Wat- Kambotsja

Etter noen dager i Phnom Pehn tok vi en buss full av mygg, brødsmuler og fluer til byen Siem Reap nord-vest i landet. Veien var preget av stort sett små bambushus, rismarker og bondegårder.
Ankor Wat ligger like ved byen Siem Reap og derfor er turistfaktoren høy, mange billige motorsykkel taxier, gjestehusene mange og varmen høy.

Ankor Wat er det største tempelet( og verdens største religiøse byggning) i denne historiske byen uti jungelen som ble bygget fra år 900 til 1200. I tillegg så vi to andre templer: Ta Prohm som ser ut som det er tatt rett utrfa en scene i Indiana Jones med trær som vokser seg rundt ruinene (her løp Angelina Jolie i Tomb rider), og tempelet Bayon med 216 ansikter av Avalokiteshvara(!..).

Kambotsja. Phnom Pehn

Her kommer noen av bildene fra hovedstaden Phnom Pehn


Noe av Kambotsja sin historie.




Tuol Sleng var i utgangspunktet en skole men ble brukt som fengsel under Røde Khmer sin tid på 70-tallet. Minnet mye om en konsentrasjonsleir og mye sterke opplevelser.




I Phnom Pehn var det større forskjell på fattig og "rik" enn i nabolandet Vietnam. I nabolagene var det fine/normale bygninger og slum blandet sammen.





The Russian market, et av byens mange markeder. Her kjøpte vi lite fisk og kjøtt men heller t-skjorter,dvd og alt annet av piratprodukter.





Sally i gata utenfor the Royal Palace



Fugl (ikkje undulatar) er utrlolig praktisk å kjøpe med hjem.




Denne løshunden valgte å kjøle seg ned i en sølepytt på en bussholdeplass mellom Phnom Pehn og Siem Reap

Mekong Delta River. Sør-Vietnam

Fra Saigon til Pnom Pehn i Kambodsja.

Mekong Delta er et område i Sør Vietnam som er kjent for å ris produksjon og handel langs elva Mekong Delta River. Elva er på 4500 km begynner i Tibet og deler seg opp i flere elver i Vietnam, Kambodsja og Vietnam. Det var utfra dette området i Vietnam den Vietnamesiske hæren innvaderte Kambodsja i 1979.

Vi hadde en seks timers busstur fra Saigon til Chau Doc. Tidlig(!) neste morgen var det ut i båt for å først se på flytende marked for å så kjøre oppover elva som har tidevann to ganger daglig. På vår ferd var det barn som vinket, løshunder, kyr, gjess, høns, bønder og båter som ikke lignet båter. Etter 3 timer var det innom god gammeldags grenseovergang med byråkrati og venting som virkelig ga oss følelsen av å være i Asia. Påfølgende tur på 3 timer gikk fra grensestasjonen Kaam Samnoor til Phnom Pehn som er hovedstad i Kambotsja.



Nok et kart




"Den gule bibelen" Lonely Planet har hjulpet oss godt.



Mekong Delta River. For ordens skyld kan det nevnes at vi hadde en motorisert båt som var større.



Kammuflert ku.





Vår begeistring for løshunder slutter aldri. Her var det båten det skulle snakkes til.



Hund og barn blir alltid bra:)




Solbriller til 20 kroner paret



Her lages det ris vårrull...!




Kids..

Ho Chi Minh.

For å si det som de gamle fruer på Lund sier det: "Det var skjønt å komme til Ho Chi Minh". Etter å ha hatt på seg den eneste dongribuksa og eneste genser var det deilig å hoppe oppi shortsen igjen. Vi sa at det var mye trafikk i Hanoi.. Enda mer her i Ho Chi Minh, ca tre millioner motorsykkeler setter sitt preg på den tidleigere hovedstaden som het Saigon frem til 1975.
Her ble det tid til SPA, hårstell for Sally, Ole ble nesten overkjørt(mener han), War Remants Museum, Cu Chi tunnels og kaffe på vietnamesisk stil.







Dette bildet skal på veggen i Kristiansand.





En vietnamesiks kaffekopp med kondensert melk. (Erlend 30 år var i våre tanker)



"War Remants Muesum" viser presse bilder fra Vietnamkrigen.




"War Remants Museum". Amerikanske fly og helikopter.



Co Chi tunnels utenfor Saigon ble bygget etter andre verdenskrig og arbeidet pågikk i 25 år. Tunnelene er på 250 km og er ca 60 cm høye og 40 cm brede. Her kjempet Viet Cong først mot Franskmennene siden mot Amerikanerene.



Vi krøp igjennom 50 meter.. varmt og slitsomt..



Guiden vår var tidligere Sør-Vietnamesisk soldat som kjempet sammen med Amerikanere og vi fikk en grundig gjennomgang. Her ved ei "skyttergrav" i tunnelsystemet.

Ninh Binh og Mai Chau. Nord-Vietnam

Etter å ha vært på en stjernes "fjord cruise" i Halong Bay dro vi som tidligere skrevet tilbake til Hanoi. Neste dag satt vi oss på på et sliten gammelt tog til Ninh Binh. Togturen kan sies å være å langt fra vakker. Vi kjørte stort sett forbi forstedene til Hani og en tilbakestående alkoholisert konduktør nektet å la oss ha vinduene åpne i den halvfulle vognen. Med halvfull mener vi med at den ene halvparten var studd full mens den andre halvparten fikk ingen lov til å sitte på. Uansett så var dette en interesant opplevelse som sikkert har grobunn i kommunismen.
Med det samme vi er inne på samferdsel... I Vietnam er det en uskreven regel som sier at et større kjøretøy har lov til å tute vekk et mindre. Med andre ord så tuter trailere på laste biler, lastebiler på minibusser, minibusser på biler osv... I Ninh Bin så valgte vi å bo iet veikryss så natten gikk med på å telle bæping fra trailere og busser..nice;) Neste dag hadde vi hver vår scooter sjåfør som tok oss til Tam Coc Cave hvor vi ble rodd rundt i fantastisk landskap. I tillegg så vi flere templer som var fra 1000 tallet.

Dagen etter byttet vi ut scooter med bil og kjørte til nasjonalparken Cuc Phong for å b.l.a se på truede apekatter i et reservat. For spesielt intereserte kan vi nevne at rasene Dalacours langur og White Gibbon var å finne her. Etter 3 timers kjøretur gjennom rismarker og bondeland kom vi til May Chau. Her sov vi en natt i et tradisjonelt stolpehus før vi ble kjørt tilbake til Hanoi.



De lokale ror med beina.



Stasjonen i Hanoi.


Sally og Ole paa hver sin Scooter.


Barn tenner røkelse ved et av templene i Ninh Binh.


Ole er en erfaren padler:)



Kid ror.


Disse grottene var ca 1 meter hoye.




Apekatt i reservat.



Temple utenfor Ninh Binh


Kids


Høns...






Botanikerene konstaterer at dette treet er stort og gammelt.




Her kommer bilder fra Mai Chau.